Brannspor på furu. Foto: Naturcentrum AB.

Skogbrann

Før de raske brannutrykningenes tid kunne et lynnedslag raskt utvikle seg til en stor, omfattenede skogbrann. Enkelte tørrsomre er beryktede brannår, da det brant over store deler av barskogbeltet.

Mange dyr og vekster er tilpasset for å overleve tilbakevendende branner. En av disse er furua. Den overlever for det meste en brann takket være sin høye krone og tykke bark.

I Grenselandet kan man se spor etter brann på gamle trær og stubber. Undersøkelser i Gutulia nasjonalpark viser at det har brent fire ganger siden 1700-tallet – årene 1700, 1720, 1800 og 1860. Det har også brent på mange andre steder i Grenselandet, men alle innsjøer, vassdrag og steinete snaufjell har hindret total utbredelse av brannene.

Derfor slokket ikke brannvesenet

I 2009 brant det på tre steder i Femundsmarka nasjonalpark. Brannene fikk slokke seg selv for at naturen skulle få gå sin gang. Brannmyndighetene holdt bare ilden under oppsikt slik at det ikke oppsto noen risiko for mennesker eller bygninger. Hvis du vil se hvordan livet vender tilbake etter en brann, kan du besøke brannfeltet noen kilometer vest for Reva.