Strandlinjer.
Grøvelsjøen
Fjellsidene som omgir Grövelsjön, er stripete. Det oppdaget Carl von Linné allerede i 1734. På den tiden trodde man at stripene viste hvor høyt vannet sto under syndfloden.
Vanlig fjellnatur med uvanlige former
Grøvelsjøen naturreservat er Grenselandets minste og minst kjente område. Her vokser det frodig fjellbjørkeskog som klatrer opp på fjellsidene mot tregrensen på 900 meters høyde over havet. Fjellnaturen er lik seg, slik ser det ut mange steder i Grenselandet. Det som gjør Grøvelsjøen naturreservat unikt, er strandlinjene som vises i dalsidene.
Grövelissjön
Høyt oppe i fjellsidene ser vi tydelige terrasser. Det er spor etter en stor innsjø som fantes her for omtrent 10 000 år siden. Grövelissjön som den kalles, ble dannet da smeltevann ble demmet opp ved kanten av den enorme innlandsisen. Langs innsjøens strender slo bølgene inn, og grus og sand ble skylt bort og blottla en steinete strandlinje (sete).
Så smeltet innlandsisen litt etter litt, og innsjøen begynte å synke. Nye strandlinjer ble etter hvert dannet på stadig lavere nivåer. Slik ble de karakteristiske terrassene som vi ser i dag, dannet. Strandlinjene har stor vitenskapelig betydning ettersom de hjelper oss til å forstå hvordan avsmelting til den siste innlandsisen skjedde.
Renner og åser
Ovenfor setene (issjøens strandlinjer) kan vi se andre spor fran istiden – spylerenner, slukrenner og slukåser. Spylerennene går nesten parallelt med strandlinjene. Slukrennene går i stedet vinkelrett mot fjellsiden, noe også slukåsene gjør.
Tamme reiner
I naturreservatet har rein beitet i lange tider. På 1800-tallet hadde rørossamen Lars Holm sin base på Sylen. Familien drev naturhusholdning, melket simlene, ystet ost og tilberedte skinn.
Nå inngår naturreservatet i Elgå reinbeitedistrikt, Norges sørligste samiske reinbeiteområde. Her beiter rein som tilhører samene i Svahken Sijte.
På tur
Grøvelsjøen naturreservat ligger ved innsjøen Grøvelsjøens nordende, like ved gårdene Sylen og Ryvang. Den enkleste måten å komme hit på er å ta båten fra Sjöstugan, ved Grövelsjöns sørlige strand. Mange tar båten om formiddagen og vandrer så tilbake til Grövelsjön – eller motsatt. Den som er ute på lengre fjelltur, kan vandre hit fra Hävlingstugorna eller Svukuriset. Om vinteren kan du gå på skøyter over isen på Grövelsjön!
Forvirrende navn
Grøvelsjøen ligger ikke i Grøvelsjøen naturreservat. Reservatet omfatter nemlig ikke innsjøen, men bare skråningene på den norske siden. Store deler av innsjøen ligger i stedet i Långfjällets naturreservat på den svenske siden.
Stedet og turiststasjonen som ligger sør for innsjøen, kalles også Grövelsjön, noe som gjør det enda mer innviklet!
Vandring i naturreservatet.
Slukrenner rett utenfor naturreservatet.
Vraket av en Heinkel 111 som nødlandet på innsjøen under andre verdenskrig.
Foto: Kentaroo Tryman.
Besøkende får lov til å:
- ferdes til fots og på ski.
- plukke vanlige planter, bær og sopp til eget bruk.
- forbigående overnatte i telt.
- fiske etter gjeldende regler.
- skånsomt gjøre opp ild med tørre kvister eller medbrakt ved, men husk det generelle ildforbudet i norsk skogmark 15/4–15/9.
Besøkende får ikke lov til å:
- gjøre inngrep i grunnen eller skade geologiske naturforekomster.
- kjøre med ulike motorkjøretøy.
Fullstendige forskrifter finnes her »
Det finns också andra lagar och regler att ta hänsyn till.
Naturvernets hensikt
- å bevare et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske former, blant annet en rekke velutviklede strandlinjer på ulike nivåer.
Kortfakta
Årstall: Opprettet i 1989
Navn: Grøvelsjøen naturreservat
Yta: 13,6 km2
Kommune: Engerdal
Fylke: Hedmark fylke
Grunneier: Privat grunn
Tilsynsmyndighet: Statens naturoppsyn
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Hedmark