Gammel furuskog ved Rogen. Foto: Marcus Elmerstad.

Furuskog og gammelfuruer

Vindpinte urfuruer og små furuplanter står og stamper mellom enorme steinblokker. Man føler virkelig hvordan trærne må kjempe for å overleve. Det er ikke lett å klare seg i den magre, steinete morenejorden. Ikke engang for den hardføre furua. Frosten kan plutselig slå til mot de unge plantene i vekst, nesten når som helst i løpet av den korte sommeren.

Hardt klima, branner og tidligere tiders tømmerhogging har formet disse eiendommelig glisne skogene. Iblant kan man undres om man virkelig er i en skog, når trærne later til å stå alene hver for seg.

Et viktig symbol

Det er ikke tilfeldig at Grenselandets symbol er en gammel, vindpint furu. Du kommer snart til å se dem når du begir deg ut i området, men i resten av Skandinavia er denne typen furuer uvanlige.

Trærne er blitt herdet. De vokser langsomt og impregneres med kvae til nesten ingenting får bukt med dem. Flere furuer i Grenselandet er over 700 år.

De gamle furuene får sterke, flate kroner som kan bære tunge rovfuglreir. Et kongeørnreir kan faktisk veie over et tonn – det klarer ikke en hvilken som helst furu. Både kongeørn og fiskeørn bygger gjerne reir i Grenselandets gamle furuer.

Kongeørnen varsler ikke...

... om du kommer for nær, den glir bare stille ut av reiret og flyr bort. Kikk derfor nøye etter så det ikke er et kongeørnreir i furua. Da må du trekke deg tilbake for ikke å forstyrre.

Fiskeørn, falk og våk...

... pleier gjerne å varsle tydelig og høylytt. Da skjønner du lett at du er for nær reiret som ikke nødvendigvis behøver å ligge i en furu.