Utsikt over landskapet ved Storrödtjärn.
Långfjället
Långfjällets naturreservat gjør seg fortjent til navnet sitt. Det er mange og lange dagers vandring til de mest avsidesliggende delene, men det finnes også mer lett tilgjengelige fjell. Långfjället tilbyr opplevelser for enhver smak, for deg som er fjellvandrer, skigåer, sportsfisker, fuglekikker, botaniker, livsnyter eller bare litt generelt nysgjerrig.
Fra makelig fjellverden til strabasiøs villmark
Veien inn i Långfjällets naturreservat begynner for de fleste ved Grövelsjön. Her kan du kjenne deg trygt omfavnet av de lange, åpne fjellskråningene ned mot innsjøen. Gå en dagstur til Norge i Linnés fotspor eller gi deg ut på lengre tur til mindre kjente eller avsidesliggende plasser!
Vandring, skigåing og fiske
Vandrere og skigåere har utallige turer å velge mellom. Fra Grövelsjön går det ruter på noen kilometer som er lette å gå, som Linnéstigen eller turen til Silverfallet. Her er også Trollstigen som er laget for korte bein. Den som vil ha større utfordringer, kan vandre inn i Norge eller følge Södra Kungsleden over Långfjället og videre mot Härjedalen og Rogens naturreservat.
Hävlingen er spesielt populær blant sportsfiskere. Innsjøen er kjent for sitt fine røyefiske, og fluefisket etter ørret i Storån er viden berømt.
Det kan bestilles overnatting i Hävlingestugorna, der Länsstyrelsen i Dalarna har en hyttevert på vårvinteren og sommeren. Der er det også en vandrerhytte med åtte senger som er åpen året rundt. Svenska turistföreningen har en hytte ved Storrödtjärn, og ytterligere hytter kan bestilles via hytteverten i Hävlingen.
Bestig Svealands høyeste fjelltopp
Fra Grövelsjöns fjällstation er det en mils vandring til toppen av Storvätteshågna, 1204 meter over havet. Det samiske navnet er Gealta, som betyr toppen. Det er Svealands høyeste punkt med vidunderlig utsikt over Grövelsjön, Töfsingdalen og de norske fjellene.
Flora og fauna
Lavvokst vegetasjon som musøre, krekling og røsslyng brer seg ut over fjellvidda. Langs bekkedalene er floraen litt rikere, som i Stora Olåns dal der fjellfiolene lyser gule. På de åpne viddene høres heiloens vemodige rop, og steinskvetten neier og vipper med stjerten. I furuskogen dukker de småpratende og lite sky lavskrikene opp og håper på å få ta del i matpakken din.
Mange typer urskoger
I dalene vandrer du mellom frodige bjørkeskoger og mosegrodde gammelgranskoger. Høyere opp i de tørre, steinete fjellsidene står grovbarkede furuer. Når furuene har grov bark, vridd stamme og flat krone, er de flere hundre år gamle. Små busklignende graner like ved tregrensen kan være flere tusen år gamle, men det kan du lese mer om på siden om urgamle graner.
Linnés skarpa blick
1734 passerade Carl von Linné Grövelsjöfjällen på sin dalaresa. Han la märke till det mesta, bland annat de gamla strandlinjerna på fjället som bildades då Grövelsjön var betydligt större. Han skrev också om samevisten och falkfångarläger där vilda falkar fångades för att tränas till jakt. Stigen som Linné tog upp mot Salsfjället är numera en populär vandringsled med tipsfrågor om Linné och fjällen.
Den merkelige Juttulslätten
I naturreservatets avsidesliggende østre del, dit besøkende sjelden tar seg, ligger den flate og spesielle Juttulslätten. Myrer, innsjøer og fjellhei med glisne trær brer seg ut over viddene. Merkelige landformer fra ulike istider setter sitt preg på landskapet.
Seterliv
En av Grenselandets gamle setrer er Valdalsbygget inntil norskegrensen. Den fungerte som sambandssentral for den norsk-svenske motstandsbevegelsen under annen verdenskrig, og fortsatt kan man tyde grensepatruljenes innriss i veggene.
Gården eies nå av Statens Fastighetsverk og forpaktes bort til vertsfolket som driver setra på tradisjonelt vis. Kyr og geiter beiter fritt i skogen, og man driver en liten servering med egne produkter. Her er det også en rastehytte som er åpen året rundt.
Sveriges sørligste samelandsby
Samene har levd i dette området i lang tid. Terrenget i Långfjällets naturreservat brukes som kalvingsområde og til sommerbeite for rein som tilhører Idre samelandsby. Det er en av Sveriges minste samelandsbyer med 4 driftsenheter og totalt 13 reineiere.
Fin røye ved Hävlingen. Foto: Naturcentrum AB.
Svealands høyeste punkt! Foto: Marcus Elmerstad.
Lavskrika vil gjerne dele matpakken din. Foto: Marcus Elmerstad.
Tørrfuru i gammelskog. Foto: Naturcentrum AB.
Reinbeiteland. Foto: Kentaroo Tryman.
Besøkende får lov til å:
- ferdes til fots og på ski.
- plukke vanlige planter, bær og sopp til eget bruk.
- forbigående overnatte i telt. Legg merke til at særskilte regler gjelder ved Hävlingen og Storån.
- fiske etter gjeldende regler.
- kjøre snøskuter på merket skuterløype og på Grövelsjöns og Hävlingens is maksimalt til den første søndagen i mai.
- skånsomt gjøre opp ild med nedfalne greiner, medbrakt ved eller utlagt ved. Legg merke til at det gjelder særskilte regler ved Hävlingen og Storån.
Besøkende får ikke lov til å:
- gjøre inngrep i grunnen eller skade geologiske naturforekomster.
- forstyrre dyr og fugler, grave opp planter eller fjerne lav og mose.
- skade levende trær, døde trær eller falne trestammer.
- kjøre motorkjøretøy i terreng eller på avstengt vei. Snøskuter kan imidlertid kjøres på skuterløyper og på tillatte innsjøer – se kart »
- parkere campingvogn eller kjøretøy annet enn på anviste plasser.
- bruke isbor med forbrenningsmotor.
- klatre i bergvegger.
- sette opp telt eller tenne ild utenfor tilrettelagte leirplasser i områder med særskilte restriksjoner – se kart »
Fullstendige forskrifter finnes her »
Det finnes også andre lover og regler å ta hensyn til.
Naturvernets hensikt
- å bevare de ulike naturtypenes økosystem og naturlige prosesser samt landskapets uberørte karakter.
- å gi mulighet til friluftsliv og vitenskapelig forskning i uberørt natur.
Kortfakta
Årstall: Opprettet i 1973 og utvidet i 1992
Navn: Långfjällets naturreservat
Landareal: 664 km2
Vannareal: 26 kvadratkilometer
Kommune: Älvdalen
Län: Dalarnas län
Grunneier: Privat og statlig grunn
Forvaltningsmyndighet: Länsstyrelsen i Dalarnas län