Sporene fra fløtingen er mange, om man bare får øye på dem.
Tømmerhoggere og fløtere
Det finnes mange spennende fortellinger om livet i skogene, da man gikk med øks og sag om vinteren og fløtet tømmer om sommeren.
En fortelling handler om 30 mann pluss to kokker som i fire vintrer bodde i tømmerkoier ved Rödsjön, og senere Uthussjön. Bare til jul og til Rørosmartnan gikk de på ski den lange veien til sivilisasjonen. Av og til gikk de til gården Käringsjön for å proviantere. Kanskje var det en lettelse når sommeren kom, til tross for at det da var tid for den besværlige fløtingen.
Fløtningsveien til Røros
Fløtningsveien fra Rogen gikk vestover gjennom vassdraget Røa. På Femunden ble tømmeret slept etter båter opp til Tømmerrenna, de bygde fløtingsrennene til Feragen. Derfra fortsatte fløtekarene å lede stokkene inn i Feragselva. De løsnet dem hver gang de satte seg fast langs elvebreddene og fulgte stokkene fra land helt fram til Røros. Tømmeret kilte seg ofte fast i vaser, og dersom fløterne ikke kunne få de løs med håndkraft, var de nødt til å sprenge det ut med dynamitt. Fløtingen var både risikabel og væravhengig. En gang satt fløterne i seks uker ved Femunden og ventet på at vinden skulle snu.
Bua som nå står ved Reva, var en gang i tiden badstu for tømmerhoggere ved Rödsjön.
Foto: Naturcentrum AB.
Kart som viser fløtningsveien
Se her »