Innenfor reingjerdet. Foto Benny Jonsson.

Reindriftssamer

De første samene var jegere, fangstmenn og samlere som blant annet jaktet på villrein. Etter hvert begynte man å fange og temme rein for å bruke dem som trekkdyr eller lokkedyr ved villreinjakt.·

Tamrein i Femundsmarka

Reindriftssamer og tamrein har det vært i Femundsmarka minst siden 1600-tallet. Da flyttet noen samefamilier hit fra reinbeitene lenger nord i Norge. Den siste vinterboplassen på den norske siden lå et sted ved Roasten og ble forlatt på 1920-tallet.

Samene ved Slagufjäll og Sylen

På begynnelsen av 1900-tallet var det en samelandsby med cirka 40 personer som bodde i gammer nord for innsjøen Töfsingen. De samme slektene hadde stort sett levd her siden 1600- tallet.

I 1829 kom Pål og Ella Zakrisson med familie fra Jämtland til Idrefjällen. De hadde sitt hovedoppholdssted ved Slagufjäll, men om sommeren gikk de med reinsdyrene til den norske siden. En av Pål og Ellas døtre giftet seg med rørossamen Lars Holm som hadde sin base på Sylen. Familien drev naturhusholdning, melket simlene, ystet ost og tilberedte skinn. På slutten av1800-tallet kom ytterligere en familie hit fra Jämtland; Jonas JoPersgubben og Maria Persson slo seg ned ved Slagufjäll, der de hadde sitt vår- og høstoppholdssted. Sommeroppholdsstedet hadde de ved Hävlingskällornas sameleir.

Samene ved Rogen

I Rogenområdet har det levd reindriftssamer i lang tid. På det meste bodde det 70 personer ved Käringsjön. De kalte da landsbyen sin for Fjällsjön. Nord for Myskelsjöarna var det også et sommeroppholdssted med gammer. Det brukes fremdeles idag som sommeroppholdssted for samer fra Ruhvten Sijte som nå bor i hytter.

Myndighetsbeslutning og tvangsforflytning

På slutten av 1800-tallet minsket reindriften på grunn av reguleringer fra myndighetene. I 1919 ble det opprettet en reinbeitekonvensjon mellom Sverige og Norge. Den innebar at grensen ble sperret av, og reinsdyrene fikk bare beite i eget land. Da ble det trangt for samene å drive reindrift i Idrefjällen. Enkelte forsøkte å bli værende i det lengste, men i 1932 flyttet de siste av idresamene til Härjedalen.

I 1955 ble samene flyttet fra Käringsjön til Brändåsen noen mil sør for Tännäs. Myndighetene mente at de levde for fattigslig uten strøm. Staten løste derfor inn gammer og andre bygninger mot en svært beskjeden sum penger, og samene ble pålagt å rive dem.

Idre samelandsby

Den rike forekomsten av lav til reinsdyrene gjorde at myndighetene i 1937 lot en familie fra Jämtland flytte tilbake til Idrefjällen. Da kom Anders og Maria Olsson med sin familie på 14 personer. De bygget gammer ved Storvätteshogna og på Jakobshöjden rett nord for Grövelsjöns fjällstation. Den seneste innflyttingen skjedde i 1984. Da kom Sigvard Jonsson med familie til Idre samelandsby.

Moderne reindrift med røtter i tradisjon

Nå er selvhusholdningens tid over i hele samfunnet. Samene bor i eneboliger og reingjeterhytter på fjellet. Reindriften drives med hjelp av moderne hjelpemidler, men som før er det reinsdyrene som bestemmer takten. Vær og vind styrer fortsatt, og mange samiske tradisjoner lever videre.

Reinen har i tusenvis av år gitt kjøtt, skinn og horn. Foto: Kentaroo Tryman.