Røros kobberverk
Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644 og var i drift i 333 år, fram til 1977. I 1769 ble Røros’ innbyggere beregnet til 2000, og over halvparten levde av kobberverket. De fleste andre var bønder som hjalp til i gruven når det trengtes.
Ettersom kobberverket var så viktig, fikk det store privilegier, hvorav den viktigste var cirkumferensretten. Den innebar enerett til alle naturressurser innenfor en radius på 44 km rundt Røros, det vil si fire gamle norske mil. I det inngikk det en bit av det vi nå kaller Grenselandet, nemlig den nordlige delen av Femundsmarka nasjonalpark. Cirkumferensretten gjaldt så vel mineraler som skog, vassdrag og menneskene som bodde innenfor denne radiusen. De fikk riktignok en liten lønn, men var tvunget til å arbeide for verket når de ble anmodet om det.
Allerede på begynnelsen av 1700-tallet ble man tvunget til å søke seg utenfor cirkumferensen for å finne ved til smelteovnene som brant konstant. Kobberverkets enorme behov for ved har derfor preget store deler av landskapet i Grenselandet.
Bergstaden Røros
To år etter det første kobberfunnet i 1644 ble bergstaden Røros grunnlagt. På den tiden var det ikke så mye kunnskap om bergverksdrift i Norge, og derfor ble det tilkalt dyktige bergverksmenn, framfor alt fra Tyskland og Danmark. I byen oppsto det en blanding av kulturer som ennå vises i den spesielle trebebyggelsen.
Foto: Naturcentrum AB.
Visste du at…
… luftforurensning fantes allerede på 1600-tallet? Man fyrte med så store mengder ved at luften rundt Røros Kobberverk ble dårlig. Trærne i Røros døde, og det ble vanskelig for nye planter å vokse opp.
… reinjegeren Hans O. Aasen var 87 år gammel da han i 1644 fant den kobbersteinen som ble begynnelsen til Røros Kobberverk.
... klassesamfunnet i Røros ikke bare viste seg gjennom at formennene snakket tysk eller dansk og arbeiderne norsk, men også på dansegulvet. Mens de øvre skiktene danset menuetter og kvadrilje, snurret arbeiderne rundt i rørospols.