Bjørn – en av de fire store. Foto: Marcus Elmerstad.
De fire store
Jerv – en storfotet samler
Om vinteren ses ofte jervespor i Grenselandet. Med sine store føtter galopperer den oppå snøen, jakter og gjemmer unna mat i lager. Den vanen har gitt jerven et rykte for å være glupsk. Men jerven er egentlig ikke så flink til å jakte, den overlever for en stor del fordi den ikke er kresen. Den følger gjerne i sporene etter andre rovdyr – samler og eter gamle kadavre som de har etterlatt seg.
Landskapet i Grenselandet passer jerven. Det er bra med glisne skogbevokste blokkmarker der den gjerne graver hiet sitt eller klatrer opp i en storfuru for å spane.
Bærene bygger bjørnen
Om sommeren ses ofte spor etter bjørn i området. Det kan være utgravde maurtuer eller kloremerker på trærne. Om høsten etterlater den seg store møkkhauger, fulle av bær.
Hvis du har hellet med deg, kan du få se en bjørn som går og beiter i en fjellskråning i september–oktober. Da har de det travelt med å bygge opp fettreserver før vinteren, og de kan ete så mye som 100 kilo bær på et døgn.
Ulv og gaupe – streifer forbi iblant
I Grenselandet finnes det ingen kjente ulverevir, men nå og da passerer enslige ulver, framfor alt ungdyr som leter etter en partner. Så lenge ulven finner mat, kan den finnes i nesten alle miljøer, men den holder seg som regel unna mennesker. Ulven lever mest av elg, rådyr og rein, men også bever, hare, smågnagere og frosker glir ned.
Gaupa burde trives i Grenselandets blokkrike skråninger der den kan finne et utilgjengelig hi. Likevel er den ikke særlig vanlig.
Jerven løper lett på skaresnøen med sine store føtter.
Blåbær - bjørnens favorittføde.
Enslige ulover streifer gjennom Grenselandet.