Her lever trærne på grensen. Foto: Naturcentrum AB.
Skogen vandrer på fjellet
Da den tykke innlandsisen begynte å smelte, ble Grenselandets høyeste topper blottlagt. Det var Storvigeln, Elgåhogna, Store Svuku og Grøthogna som først så dagens lys. Snart grodde små trær opp. Først kom fjellbjørk, siden furu og ganske snart noen enslige graner.
Klimaet ble senere varmere, og mange av Grenselandets fjelltopper var skogbevokst. Tregrensen gikk 400–500 meter høyere opp enn i dag. På noen steder vokste til og med edelløvtrær som eik, alm og lind langt opp i fjellet.
De siste ni tusen årene har trærne mest ”vandret nedover”, om enn i ganske makelig takt. Ikke bare klimaet, men også økser og beitedyr har styrt hvor langt opp skogen har kunnet vokse i fjellsidene.
Men beitedyrenes påvirkning på tregrensen har minsket de siste 100 årene. Og noe enda mer dramatisk holder også på å skje. Vi har lært oss ord som drivhuseffekt og klimaendring. Jordkloden vår holder på å bli stadig varmere, i stadig raskere takt. Det påvirker også Grenselandet og skogen som vokser her.
I løpet av de seneste 100 årene har tregrensen for furu, gran og fjellbjørk steget, med nærmere 100 meter. Hvordan blir det å vandre i Grenselandet i framtiden om den utviklingen fortsetter?
Sveriges høyeste tregrenser...
... er i Grenselandet. På Brattriet i Rogens naturreservat vokser det bjørk på 1137 meter over havet og furu på 1044. Granen når sin høyeste høyde på Städjan, der den når helt opp til 1115 meter over havet.